Noe å ha noe i - høyt i et tre ei ugle satt.....

Vinterens prosjektoppgave i kunst og håndverk på 10.trinn hadde den vide tittelen "Noe å ha noe i". Her var alle teknikker og materialer tillatt. Storesøster som - i likhet med resten av familien - strever med tegning og maling, syntes det var bra at hun endelig fikk en selvvalgt oppgave der hun kan bruke det hun kan. 

Materialene har vi kjøpt selv, for hun var ikke fornøyd med det de hadde å tilby på skolen. Noen formue har vi  ikke brukt, men jeg synes det er viktig for skapergleden at barna kan få sette sitt eget preg på noe de legger så mye arbeid i.  Mønster og design har blitt til med veiledning hjemmefra - hun har skissert og lett i mønsterbøker og jeg har bistått med veiledning underveis - bl.a. om utregning av maskeantall og andre nyttige tips. 

Forsiden av vesken består av et tre strikket i glattstrikk på en bakgrunn i omvendt glattstrikk. Ytterst i sidene og i de to nederste hjørnene er det samme mønster som på bakstykket. Bunnen er i perlestrikk.

Treet ble til etter hvert som hun strikket seg oppover - hun flettet masker til den ene eller den andre siden etter innfallsmetoden. 

Baksiden er i rett- og vrangstrikket rutemønster, strikket på en slik måte at det minner litt om fletting. 

Hankene, som også utgjør sidene på veska, har ugler oppover hele veien. De er ikke så lette å få øye på, men se godt etter. Hanken er dobbel -  baksiden er strikket i perlestrikk. De to delene er heklet sammen, ei runde med fastmasker og deretter ei runde med krepsemasker, som er fastmasker heklet fra venstre mot høyre. Hankene er også heklet fast til veska på samme måte.

Vesken er fôret innvendig, selvfølgelig med uglestoff. Fôret har hun vattert selv og sydd fast for hånd. En grå glidelås sørger for lukkingen - den er også sydd fast med hånd. 

Her sitter uglemor på sin grein og skuer utover med sine sjokkrosa blomsterøyne. 

Ønsker alle en riktig fin dag. Her i sør er det bare å gå ut og nyte sommeren. 

Skolearbeid, skryt og oppgitthet

I lillesøster sin klasse sto strikking på timeplanen i vinter. Som hjemmeværende mamma tok jeg gladelig rollen som ekstrahjelper i klasserommet. Det ble mange fine strikketimer sammen med 24 hyggelige 4.klassinger. 

Vrangbordene ble strikket ferdig på forhånd, slik at elevene bare kunne strikke rundt og rundt og rundt og rundt............. Farger og form på lua fikk de velge selv, så det var stor variasjon i designet.Til slutt ble luene lett tovet for å kamuflere eventuelle ujevnheter. 

Det ble lagt vekt på at de skulle lage en ting de kunne bruke og ha glede av, og det var mange stolte barn å se i slutten av dette prosjektet. Både gutter og jenter fikk etter hvert et godt tak på strikkekunsten. All honnør til lærerne på barneskolen som legger vekt på 

• - innlæring av håndverket
• - å lage et produkt som er motiverende for elevene fordi det kan brukes
• - å gi mulighet for individuelt design innenfor faste rammer

Lillesøster har brukt luen sin masse, selv om det egentlig har vært litt for varmt for en så tykk lue. Nå har hun fått blod på tann og er i full gang med neste prosjekt - regnbuefargede leggvarmere.

På ungdomsskolen legger de mer vekt på design, mens håndverket ofte kommer i bakgrunnen. Mellomsøster på 8.trinn har brukt store deler av vinteren på denne nøkkelringen. Synes den har et fint uttrykk og er dyktig utført, men jeg stiller likevel spørsmål ved en del av kunst- og håndverks undervisningen på ungdomstrinnet.

Strikkingen på 8.trinn skulle bestå av å strikke en lapp i rillestrikk som det senere skulle klippes ut en nøkkelring av. Før de satte igang med oppgaven, måtte de strikke litt for å vise at de kunne denne kunsten. Min datter og flere med henne klarte å strikke ganske mye på to timer, masker som senere måtte rekkes opp igjen fordi det bare var øvelse.......... Stiller også spørsmål ved valg av felles oppgave for alle - er dette et motiverende arbeid for en 13-14år gammel gutt? En annen ting jeg stiller spørsmål ved er lærernes kompetanse - de får lite veiledning og materialkunnskap - mellomsøsters eple skulle egentlig vært hvitt, men det hvite garnet tovet ikke.

Siden jeg er dypt engasjert i dette feltet har jeg skrevet til skolen og påpekt en del ting jeg reagerer på. Her er mesteparten av det jeg skrev hvis noen er interessert i å lese det. Og for all del, det er helt sikkert store forskjeller fra skole til skole.

Kunst og håndverksfaget – hvor er håndverket?

Undertegnede og flere andre foreldre på 8.trinn har spesielt reagert på forrige ukes innledning til strikkekunsten.  

Når min datter på 8.trinn kommer hjem og forteller at de skal strikke en lapp som de senere skal tove og klippe ut av, lurer jeg på hvor progresjonen i faget har tatt veien. Til sammenligning har jeg en datter på fjerde trinn som er i full gang med å strikke lue…… At de dessuten blir satt til å øve seg på å strikke for siden å rekke det opp igjen synes jeg er sløsing med barnas tid og veldig lite motiverende. Det er viktig å ta vare på skapergleden og la dem få lov til å skape noe utfra sine egne forutsetninger. Ungdommer på 8.trinn vet om de kan strikke eller ei, de vet også hvor mye de behersker av teknikken. Så kan jo de som trenger øvelse trene, mens de som behersker det kanskje kunne få en ekstraoppgave der de hadde muligheter til å utvikle sine ferdigheter ytterligere.

I de fleste andre fag ser man en økende utvikling av ferdigheter som bygger på det man har lært i tidligere klassetrinn.  På barnetrinnet har de i mange år gjort en fantastisk jobb med å lære barna grunnleggende ferdigheter i flere typer håndverk. Barna får med seg hjem produkter som holder en høy håndverksmessig kvalitet. Det legges vekt på at de skal gjøre et ordentlig arbeid helt ned til den siste finpussen og de lager produkter som de er stolte av. Dette ser jeg lite til når det gjelder ungdomsskolens kunst- og håndverksundervisning. Mye av det som mine barn har hatt med seg hjem er de enten svært misfornøyde med eller det har havnet rett i søppelkassa uten at jeg har fått se det. Jeg stiller også spørsmål ved valg av oppgaver som alle må gjennomføre – det må være lite motiverende for gutter på ungdomstrinnet å hekle mobilvesker eller lage nøkkelringer? Det finnes jo så mange stilig luer og skjerf som ikke nødvendigvis er så mye mer arbeidskrevende dersom man bruker tykt garn. Disse er det dessuten lett å sette sitt personlige preg på, og kan lages i alle vanskelighetsgrader. En liten differensiering er vel mulig?

Nå er jeg klar over at undervisningen på ungdomstrinnet dreier seg mye om design, kunst og arkitektur, men jeg mener likevel at det er viktig å beherske grunnleggende ferdigheter i faget før man kan lage et design som er praktisk og funksjonelt. Det å mestre disse ferdighetene har vært viktig for mennesker gjennom århundrer, det har rett og slett vært en nødvendighet i hverdagen. Sånn sett er de en viktig del av vår kulturarv og viktige å ta vare på og bringe videre. Selv for dagens mennesker kan det være en fordel å kunne noe om disse teknikkene. I tillegg til at det er moderne å kunne skape sine egne plagg, er det også en kilde til skaperglede og rekreasjon for mange mennesker. Heldigvis har jeg mye kunnskap om gamle håndverksteknikker slik at jeg selv kan lære dem videre til mine barn. De får utvikle sine kreative evner og kan designe mønstre innenfor en teknikk de har kunnskap om og er interesserte i. De, og mange av deres jevnaldrende, er faktisk ganske dyktige, men dessverre er denne typen kunnskap lite vektlagt på skolen. Det inspireres heller ikke til å utvikle den videre.

Håper i det minste at våre barn slipper å sitte en hel time å strikke «for moro skyld» i fremtiden og at de får lage noe som er motiverende for dem og som de er stolte av å komme hjem med. 

PS! Storesøsters store kunst og håndverksprosjekt - NOE Å HA NOE I - kommer i neste innlegg. Hun har mer tiltro til mine enn de aktuelle lærernes ferdigheter på håndarbeidsfronten, så jeg har tatt meg av veiledningen. Selv har hun  brukt mye av tiden på skolen på å veilede og bistå sine medelever. 

Fargerike pulsvarmere

Pulsvarmere pjonet i 3-trådsgarn fra Rauma. Garnet er litt hardt og "stikkete", men det har mange sterke og friske farger. Kanskje det blir litt mykere i bruk. Noen som vet?

Disse er også pjonet. Begge parene gjorde jeg ferdig i påska, men det har tatt litt tid å få tatt bildet av dem. Håper det snart er tid for å pakke vinterplaggene vekk........

Småstrikk fra tenåringene

Storesøster liker å strikke etter mønster. Her har hun laget en lue i kråkebollemønster. Luen kan brukes både på retten og vrangen. Strikket med en tråd Heilo og en tynn mohairtråd. Mønsteret har hun funnet i boka Strikkelyst som hun fikk til jul.

Oppskriften på denne er fra samme bok. Den kan også brukes på begge sider.  

Strikkesokker i tynt garn på pinner nr.2,5 med timeglasshæl. Synes jo hun må få lært flere måter å strikke hæl på. Sokkene passer perfekt. Garnet er selvstripende og kjøpt på ferietur til Danmark. 

Storesøster har lagt dem i gaveeska - selv vil hun helst ha litt mer spesielle sokker.

Mellomsøster er ferdig med sjalet som hun og storsøster skulle "samstrikke".  Litt strev har det vært, spesielt på radene med hullmønster. Men hun er fornøyd med resultatet. 

Modellen heter Revontuli sjal. Originaloppskriften er finsk og finnes på engelsk her. Den finnes også som norsk gratisoppskrift på denne siden. 

Flettejakke til 40-årsjubilant

I løpet av vinteren har jeg brukt mye tid på denne. 

Ei god venninne fylte 40 år i januar, og fikk et "gavekort" på jakke eller genser strikket av meg. Etter leting i diverse mønsterhefter falt valget på denne jakka, designet av Tine Solheim. 

Har gjort følgende endringer:

• har strikket i Nepal fra DROPS i stedet for Dale Royal Alpakka.
• har regnet ut masker og prøvd mange ganger underveis for å få jakken til å passe, siden ingen av de oppgitte størrelsene passet 
• lommene ble strikket etter at jakken var ferdig,jeg for likte ikke lommene i oppskriften. Jeg laget et hull og strikket en "afterthought pocket" - Elizabeth Zimmermanns oppfinnelse.
  Du finner en god instruksjonsvideo  her 

Fletten strikkes for seg og syes på til slutt, det gjør også plissèkanten. Har sydd inn to hekter foran, slik at jakka kan holdes sammen om man vil. Kan anbefale en titt i mønsterheftet der jeg fant oppskriften, det har mange fine modeller. De aller fleste har dette flettemønsteret og plissèkanten i en eller annen form.

 Jakka er overlevert og mottaker er fornøyd, så da er det bare å puste ut før jeg tar fatt på jakke til nok en jubilant. Min bedre halvdel nærmer seg 50 med stormskritt.........

Varmeflasketrekk

Huset vi bor i er bygget på 1950-tallet, og kan til tider være ganske kaldt. Vi varmer dessuten bare opp de rommene vi oppholder oss i. Så alle jentene elsker varmeflasker som fylles med varmt vann - slike som ble brukt mer av før i tiden. Men det er bare lillesøster som vil ha trekk på sin....... 

Trekket er pjonet av tykt ullgarn etter en oppskrift i boka "Pjoning i mitt hjerte" som jeg har skrevet mye om tidligere. Lillesøster elsker varmeflaska si - takket være det tykke trekket og varmen i sengen er den til og med varm når hun våkner. 

Dingle og Dangle

Her er mellomsøsters siste produkt - en hest og et føll som lillesøster har døpt Dingle og Dangle fordi den største av dem har et litt "dinglete" hode.

Settet var en presang fra mormor - og har blitt jobbet med i rykk og napp. Jeg er glad for at jeg slipper å montere lenger............ nå gjør de det selv, heldigvis.

Synes hun har fått til et nydelig uttrykk i ansiktene på dem.
Er de ikke skjønne?